Sakprosa i skolen

I dag har vi hatt om sakprosa. En sier gjerne at sakprosa er alt som ikke er skjønnlitteratur. Eksempler på sjangre innenfor sakrposa er:

• Biografi
• fagbøker
• artikler
• brev
• kåseri
• essays
• reportasjer
• reklame

... og mange fler!


Man deler gjerne inn sakrposa i litterær sakrposa, og funksjonell sakprosa. Med litterær sakprosa menes forlagspubliserte tekster med navngitte forfattere, mens funksjonell sakprosa er gjerne skrevet på vegne av institusjoner, og kan ha enten navngitt, eller ikke-navngitt forfatter. Et eksempel kan være et skriv til en student fra HIBU. Brevet har da en forfatter som formidler innholdet på vegne av institusjonen. 

Når det gjelder sakprosa i skolen er dette noe som vektlegges mer nå i LK06 enn i tidligere læreplaner. Blant annet har det blitt utarbeidet en sakprosakanon, altså en samling med sakprosatekster, valgt ut av et panel, som de mener er en viktig del av vår kultur og danning. Som lærer ser jeg at dette er et nyttig verktøy. Ved å velge tekster herfra kan jeg være trygg på at de er gode i skolesammenheng, dessuten er det stor mulighet for at elevene vil møte de samme tekstene senere i skolen eller livet. Allikevel synes jeg det er viktig å bli kjent med tekster utenfor kanoen, slik at man ikke snevrer inn mulighetene, og glemmer at det finnes andre gode tekster å bruke.



Vi gjorde også en øvelse i dag, sjangertransportering. Agnethe leste et utdrag fra Kurt blir grusom, som vi skulle skrive om til en sakprosatekst. Jeg valgte å skrive den til en reportasje. Dette var en god øvelse! Ved å gjøre dette ble man obs på sjangerforskjellene, samt retoriske virkemidler man kan bruke. Det var mye lettere for meg å tenke retorisk når jeg skrev selv, enn når jeg leste andres tekster. Dette er absolutt en øvelse jeg vil ta med meg inn i læreryrket!