Språkkontakt

Temaet for denne perioden var språkkontakt, Åse Lund foreleste som gjesteforeleser. 
Personlig synes jeg dette var en av de mest interessante temaene på planen vår, og hadde stor glede av undervisningen!



Aller først snakket vi om ulike språk som har oppstått som konsekvens av språkkontakt - altså språk som er utviklet gjennom at to eller flere ulike språk har blitt praktisert i ett område. Pidginspråk og kreolspråk er eksempler på dette.

Pidginspråk:
Pidginspråk oppstår som et fellesspråk blant folk med ulikt morsmål. Det som gjør pidginspråk spesielt er at det er veldig enkelt, og kun til spesifikke formål, for eksempel handel. Et eksempel på dette kunne man tidligere se i Nord-Norge, hvor russere og nordmenn jobbet tett og drev handel med hverandre. I mangel på et felles språk utviklet de en handelsspråk seg i mellom, russenorsk, en blanding av norsk og russisk. Også i de tidligere kolonier er det typisk å finne pidginsspråk. Når man snakker om pidginspråk er det vanlig å snakke om superstratspråk og substratspråk. Superstratspråk er språket som legger grunne for ordforrådet. I de tidligere kolonier var dette typisk det europeiske språket. Substratspråket, det lokale språket, gir grunnlaget for lyder og grammatikk. 
Helt spesielt for pidginspråk er at ingen har det som morsmål. De som snakker det har et fullverdig morsmål ved siden av, og pidginspråket dekker kun de områdene hvor det er nødvendig.



Kreolspråk:
Man kaller det kreolisiering når er pidginspråk utvides grammatisk. Språket blir et kreolspråk, som anses som et fullverdig språk, og kan benyttes i flere sammenhenger enn hva pidginspråk kan. En tydelig forskjell på pidginspråk og kreolspråk er at kreolspråk blir nye generasjoners morsmål da det dekker alle områder i livet, mens pidginspråk kun gjelder visse situasjoner.

En slags språkkontakt som en ser mye av i Norge er multietnolekter. For å greie ut hva det er må vi først se på etnolekter. En etnolekt defineres som en varietet av et språk som kan knyttes til en etnisk gruppe. Et eksempel på dette er African-American venacular, eller AAVE. De som snakker AAVE har en egen måte å bøye ting på, har utelatelse en ikke ser ellers i språket, og andre felles trekk. Som andre etnolekter kan de være preget av innlærerspråk, da en ofte ser forenklinger. 

Multietnolekter er altså en varietet av et språk innenfor en multietnisk gruppe, altså har etnolekten ikke bare bakgrunn fra èn etnisitet, men flere. En kjent multietnolekt er den såkalte "kebabnorsk". Et språk som for det meste brukes av unge, enten med innvandrerbakgrunn, eller som føler tilhørighet til et innvandrermiljø. Noen kjennetegn ved multietnolekter:

• tonem 1 erstatter tonem 2 i minimale par
• stakkatopreget, arabisklignende uttale
• felleskjønnartikkelen "en".
• utelatelse av småord
• utelatelse av bestemt form
• negasjon
• negativ inversjon

Når det gjelder multietnolekter er dette no en garantert vil møte på i skolen. Jeg tror det da er viktig å huske på at brukere av multietnolekter også har en språklig bevisshet, og at dette ikke er et innlærerspråk. Språk og identitet henger tett sammen, og det er derfor viktig å ikke tilegne noen språkvarieteter større verdi enn andre. Dersom en elev med norsk bakgrunn snakker "kebabnorsk" er det fordi eleven relaterer seg til folk i miljøer hvor "kebabnorsk" er den aktuelle taleformen, og ikke fordi eleven mangler språklig bevisshet eller språkkunnskaper.